ArtilkerSurøl

epler

Hovedsakelig oppstår surheten i det ferdige ølet fra gjærprosessen med Brettanomyces gjær som gir lav PH og tydelig syrlig smak på ølet.

Ølbryggere har av og til ufrivillig laget surøl grunnet bakterieinfeksjon i ølet eller villgjær som har funnet veien til vørteren.

Setter man til en del eple-biter rett fra treet om høsten, behøver man ikke å tilsette annen gjær, resultatet etter endt gjæring er usikkert, og kan by på overraskelse i form av varierende surhetsgrad avhengig av villgjæren som er med eplene.

Lav PH og dermed syrlig smak kan også skapes ved å bruke sur malt i maltblandingen.

Weyermanns Sur byggmalt er syrnet med naturlig melkesyre, og denne malt en har en PH på 3,5.

Å bruke 2-3% av denne kan med fordel anbefales i de fleste brygg der meskevannet har PH på 7 eller høyere. (Som vannet fra f.eks. Vestfold Interkommun ale Vannverk.)

Berliner Weisse regnes som en egen øltype og ble nevnt som eksempel på tradisjonelt surøl, dette ølet er meget populært i Berlins mange Biergarten, særlig om sommeren, da ølet er forfriskende og smakfullt. Litt overraskende for de som ikke har smakt det før, er at man alltid blir tilbudt en tilsetting av søt fruktsirup i forskjellige smaker. Dermed forsvinner det meste av det syrlige preget. Hjemmebryggere og mikrobryggerier kan lage ølet med frukttilsetning, som f.eks mango. Man har da et fruktøl som dermed havner i en annen kategori øl.

Vi kjenner også surøl fra de norske gårdsøl, som også er i ferd med å få en renessanse i ølverdenen. Vossa-øl er et øl med tydelig syre. Men slett ikke alle gårdsøl med kveik (norsk gårdsøl- gjær) er surøl.