ArtilkerØl og kultur gjennom historien

_l_og_kultur

Øl har vært en del av menneskenes dagligliv, men også til fest, barnefødsel, bryllup og gravferd (gravøl), opp gjennom historien fra det gamle Mesopotamia, hvor det er funnet arkeologisk dokumentasjon på ølbrygging fra 8-9000 år siden, via pyramidene i Egypt, som ikke det var mulig å bygge uten øl som drikke og næring, til trange kår i middelalderens Norge.At Nordmenn kom seg på fote igjen etter svartedauden i tidlig middelalder, har nok ølbrygging mye av æren for.Mot nyere tid fikk vi nedgang i dagligbruk og lokal ølbrygging.Dette må sees i lys av industrialisering og sentralisering av ølbrygging og avholds- og forbudspolitikk som effektivt satte stopper for hjemmebrygging av øl.Folkehelsen ble ivaretatt av bedre kunnskaper om mikrobiologi og kunnskap om hygiene og betydningen av rent bakteriefritt vann.

Altså en mørk tid for allmenn ølbrygging og delvis også øldrikking, fra slutten av 1800-tallet i Norge, og fram til moderne tid etter år 2000, da det igjen ble tillatt for menigmann å brygge øl til eget bruk og velvære.

Da hadde nordmenn og i grunnen store deler av verdens befolkning lidd seg gjennom enkle og smakløse øl, fremstilt i en steril fortjenestestyrt industriprosess.Fra et konsumnivå i Norge i 1850, da en gjennomsnittsnordmann drakk 250 liter øl pr år, drikker vi i dag 55 liter. Altså en femdel av konsumet den gang.

Mange synes vel at 55 liter / år er mer enn nok, selv om f.eks Tsjekkerne drikker 3 ganger så mye.Men først og fremst forteller disse tallene noe om betydningen av øl som ikke bare nytelsesdrikk frem til 1900-tallet, men at dette også var en viktig ernæringsmessig del av næringsinntaket og sikret oss både næring og drikke uten at man risikerte å bli syk av tarmbakterier og infeksjoner fra forurenset vann. Vi kan nok også anta at det daglige inntaket av øl besto av relativt alkoholsvakt øl, mens det mer kraftige og alkoholsterke øl, «godølet», var forbeholdt fest, høytid, barnefødsel og begravelse.

Vi kjenner jo begrepet «gravøl», og litt morsomt er det jo at avdelingen på sykehuset for barnefødsel heter «barselavdeling». Barsel er avledet av barns-øl, altså det faktum at man drakk øl for å feire det nye familiemedlem.Våre bestemødre kan fortelle at det var vanlig både på barselavdelingen, og av fastlegen å foreskrive et glass bokkøl etter en krevende fødsel, og var det ekstra krevende skulle en eggeplomme røres ut i ølet for at moren eller den syke skulle komme fortere til hektene igjen.

Kunne man ikke bygget pyramidene uten øl?

Nei, arkeologer har fastslått at øl og ølbrygging var av helt avgjørende betydning for byggingen av pyramidene.Man har funnet hieroglyfer som stadig gjentar tegnet for brød over en ølbolle.Arkeologene har til og med beregnet at slavene / pyramidebyggerne fikk ca. 10 liter (!) øl om dagen for å få i seg nok væske og næring for å kunne arbeide i solsteken og varmen i Egypt.Man serverte altså ikke øl for å være snille og generøse mot slavene/ arbeiderne, men ganske enkelt fordi man hadde erfart at å gi dem (forurenset) vann fra f.eks. Nilen førte til sykdom, fordøyelsesbesvær og tap av verdifull arbeidskapasitet. En syk eller død arbeider var jo ikke til hjelp i arbeidet.

Vi er altså ved et kjernepunkt for ølets utbredelse:

  1. Man fikk i seg væske og næring («brød i flytende form») som kombinerte restitusjon, metthet og velvære.
  2. Dette uten å risikere å bli syk av tarmbakerier og smitte, ettersom en viktig del av øltilvirkningen er koking av vørteren i 1 eller flere timer etter at man har fått ut næringsstoffene / maltose av kornet som er omdannet til malt før bryggingen.

I neste artikkel skal vi ta for oss selve produksjonsprosessen for øl, omdannelsen av sukker og næring fra korn til en næringsrik (alkoholholdig) drikk.Vi skal ikke underslå at virkningen av at alkoholen i ølet var ønsket og av betydning for populariteten og utbredelsen av verdens mest populære drikk.

I oldtiden mente man at alkohol / rus var en gudegave, og man regnet som forutsetning i streben mot kontakt med gudene / de høyere makter at en rus av alkohol eller andre rusmidler ville skape lettere dialog med det guddommelige, og derved større evne til å få oppnådd de ønsker man hadde når man ba om hjelp til å vinne kriger, om god jakt, godt vær osv.En tilsynelatende rusfri prest ville risikere å miste jobben, særlig hvis han også ikke oppnådde tilsiktet bistand.

Til slutt i det historiske tilbakeblikk, må vi ta med et par andre kjente eksempler på bruk og tilvirkning av øl.Det er godt kjent at kirkens menn, munkene i sine klostre, har det meste av æren for å lære oss å fremstille godt øl, og ta i bruk humle som konserveringsmiddel og smakstilsetning. Humle ble tatt i bruk i Norge på 12-1300-tallet, etter at munkene brakte det med seg fra Europa.

Et av de første kjente bryggerier i Norge av Industriell størrelse, var det som ble bygget ved siden av bakeriet på Fredriksten Festning i Halden.Her bygget som kjent danskene festningen som vern mot svenskene, og i slutten av 1670-årene ble det innkvartert 700 soldater innenfor festningsmurene. Bondegutter uten odel søkte jobb som soldater. De fikk mat, klær, og litt lønn, foruten kontraktsfestet 6 liter øl om dagen i tjenesten.Da kan man fort regne seg til at det var en ganske omfattende ølbrygging i bryggeriet der, ved siden av de store bakerovnene der det var plass til 500 brød i slengen. Eierne av Borg Bryggeri har vist stor interesse og velvilje og bidratt til restaurering av det gamle bryggeriet.

Neste gang tar vi for oss prosessen fra kornet på åkeren, som må omdannes til malt, og også hertug Wilhelm av Bayern som ga oss renhetsloven.I Norge hadde Gulatingsloven viktige bestemmelser om ølbrygging helt tilbake til 900-tallet.Til da: Vær kresen og nyt godt øl! Prøv et øl du ikke har smakt før, gjerne fra et lite lokalt bryggeri. Ikke drikk av flasken, men hell ølet forsiktig i et tulipanformet stetteglass. Gjerne et rødvinsglass. Se på den gyldne drikk, lukt, smak og nyt! Skål!